Hopp til hovedinnhold
Politikk og makt
Abbas Butt, en ung mann med caps til venstre og Fozia Butt, en ung kvinne til høyre, holder en bunke papirer foran seg og leser sammen.
NTB Scanpix

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er Europarådets domstol. Ved denne domstolen høres saker der enkeltmennesker mener menneskerettighetenes deres er brutt i landet de bor. Grunnlaget for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

EMK bygger i stor grad på FNs erklæring om menneskerettigheter fra 1948. Tanken bak begge er enkeltmennesket ukrenkelige rettigheter – rettigheter vi har i egenskap av å være mennesker. Rettighetene som beskyttes av de to tekstene er også mer eller mindre sammenfallende, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfrihet. På hvilke måter skiller Den europeiske menneskerettskonvensjonen seg fra FNs Menneskerettserklæring? Hvis de er så like – hvorfor trenger vi begge, kunne det ikke holdt med FN-erklæringen?

Den største forskjellen mellom EMK og FN-erklæringen ligger altså ikke i innholdet i de to tekstene eller i tanken bak dem, men i den praktiske betydningen de to lovtekstene har hatt for enkeltmennesker. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og bruken av EMK har i praksis vist seg mer effektiv, og har hatt flere konkrete resultat som har påvirket livet til enkeltmennesker, enn det FNs Menneskerettighetserklæring har hatt. Dette er det flere grunner til, men ett viktig punkt er at landene som har underskrevet EMK er mye likere politisk og kulturelt enn det landene som har signert FN-erklæringen er. Med andre ord, i de landene som har signert EMK er det stor politisk enighet om og kulturell aksept for innholdet i konvensjonen. Dette er ikke alltid tilfellet når det gjelder FNs Menneskerettighetserklæring. Flere land som er medlemmer av FN har et annet politisk og kulturelt syn på hva individets rettigheter kan og bør være, enn det synet som reflekteres i Menneskerettighetserklæringen. 

Der FNs virkeområde i prinsippet er hele verden, gjelder EMK kun Europa. I de fleste europeiske land er det bred politisk enighet om at man skal ivareta borgernes menneskerettigheter. I et land som Norge står tanken om menneskerettighetene sterkt – likevel har Norge mellom 1959 (da domstolen ble opprettet) og utgangen av året 2017, 29 dommer mot seg for brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Abbas og Fozia Butt mot den norske stat

En av disse dommene kom i 2012, da søskenparet Abbas og Fozia Butt tok sin sak til Strasbourg. Abbas og Fozia sak handlet om deres rett til å være i Norge, landet de hadde vokst opp i og hvor de hadde bodd mesteparten av sitt liv. Rettssaken i Strasbourg handlet om et vedtak om utvisning fra 2009, og søsknene vant fram på alle punkter: Domstolen slo fast at å utvise Abbas og Fozia ville være i strid med menneskerettighetene deres. 

Abbas og Fozia kom til Norge fra Pakistan som småbarn i 1989, da de var tre og fire år gamle. På 1990-tallet dro de sammen med sin mor tilbake til Pakistan for en periode, og i den forbindelse gjorde moren en feil med fornyelsen av søsknenes oppholdstillatelse i Norge. På dette tidspunktet var Abbas og Fozia fortsatt barn, og kunne av åpenbare grunner ikke lastes for dette. Moren ble utvist fra Norge i 2005, etter å ha levd i skjul i flere år, og døde to år senere i Pakistan. Også søskenparet skulle utvises til Pakistan, et land de hadde få forbindelser til. Bortsett fra en periode på 1990-tallet og som småbarn hadde de ikke bodd i Pakistan, og de snakket dårlig urdu. Faren bodde i Pakistan, men hans mishandling av moren var grunnen til at moren hadde flyktet til Norge med barna i første omgang, og Abbas og Fozia hadde ikke hatt kontakt med ham siden midten av 1990-tallet.

Utvisningsvedtaket mot søsknene var begrunnet med at moren – ikke de selv – hadde fått opphold i Norge på feil grunnlag. Utvisningsvedtaket ble starten på en lang kamp mot norske myndigheter – for retten til å kunne bli værende i Norge, landet de så på som sitt hjemland.

Søsknene tok saken sin hele veien til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Mens saken pågikk, gikk de i kirkeasyl i Holmlia kirke for å unngå utsendelse til Pakistan mens de ventet på dommen fra Strasbourg. I 2012 kom den endelig – med medhold for søsknene på alle punkter. Domstolen slo fast at å utvise dem til Pakistan ville være et brudd på deres individuelle rettigheter som mennesker. Domstolen fant enstemmig at å utvise Abbas og Fozia ville være et brudd på artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Artikkel 8 omhandler retten til respekt for privatliv og familieliv, og lyder som følger:

  1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
  2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Før de vant fram med saken sin på et menneskerettsgrunnlag, hadde søsknene tilbrakt årevis i det norske rettssystemet, og femten måneder i kirkeasyl mens de ventet på at saken deres skulle opp for domstolen i Strasbourg. Dommen i Strasbourg tilkjente dem 15 000 euro (i 2012 utgjorde dette rundt 112 500 kroner) i erstatning for materielle tap, 3000 euro (22 500 kroner, 2012) til hver for tort og svie og 20 000 euro (150 000 kroner, 2012) til sammen for saksomkostninger.

Mange mente at dette ikke var store summer når man tenker på hva det må ha kostet å leve med den usikkerheten søsknene hadde gjort i mange år. Men det viktigste for Abbas og Fozia var retten til å bli i Norge, og denne retten ble altså gitt dem i en enstemmig dom.

Butt-søsknenes sak er et eksempel på at enkeltmenneskers rettigheter beskyttes av en overstatlig rettsinstans, og at enkeltmennesker kan gå til sak mot en stat på grunnlag av egne menneskerettigheter – og vinne fram.

 

Diskusjonsoppgave:

Hva er forholdet mellom den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter?

Trenger vi begge? I så fall – hvorfor?

 

Skriveoppgave:

Er det viktig at også vi som bor i demokratiske rettsstater har mulighet til å henvende oss til en overstatlig domstol som den i Strasbourg?

Drøft, og kom gjerne med eksempler. 

  

Lenker:

Om Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, Store norske leksikon:

https://snl.no/Den_europeiske_menneskerettighetsdomstol

 

Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (autentisk engelsk tekst), Lovdata:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_emk#KAPITTEL_emk

 

Norske sammendrag av dommer fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg, med lenker til originaldokumenter, Lovdata:

https://lovdata.no/register/dommer?verdict=EMDN

 

Intervju med Abbas og Fozia Butt, Aftenposten

https://www.aftenposten.no/norge/i/8mRKA/Soskenparet-Butt-vant-over-den-norske-staten