Hopp til hovedinnhold
Politikk og makt

Urfolk og rettighetsvern - eksempel sørsamisk reindrift

 

Samisk flagg PeterEtchells/iStock/Getty Images

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Urfolk eller urbefolkning er betegnelsen på en gruppe mennesker, og deres etterkommere, som bodde i et område før dette området enten ble kolonisert eller gjort til en stat. Urfolkbetegnelsen er også knyttet til kultur og språk. Det vil si at det er snakk om grupper som tradisjonelt har snakket, og i mange tilfeller også fortsatt snakker, et annet språk enn majoritetsbefolkningen i staten de bor. Kulturen til urfolk er gjerne nært knyttet til bestemte geografiske områder og urfolk har gjerne livnært seg av naturen og drevet næring som er uløselig knyttet til naturressurser i området de bor. Historisk har urfolk blitt forsøkt utryddet – i noen tilfeller fysisk gjennom drap og/eller utsulting eller kulturelt og språklig gjennom assimilasjon. Samene regnes som urfolk i Norden.    

Urfolk verden over snakker en rekke ulike språk og representerer mange ulike kulturer, også innad i samme stat. I Canada snakker for eksempel folk tilhørende Cree-nasjonen og Nakota-nasjonen ulike språk og har ulike skikker og tradisjoner, selv om de tradisjonelt kommer fra områder i nærheten av hverandre og bor i samme land. I Norge er det forskjell mellom sørsamisk og nordsamisk språk, omtrent så stor forskjell som mellom norsk og nederlandsk.

Kolonisering og dannelsen av stater har gjort det vanskelig – for ikke å si umulig – for mange urfolk å bevare sin egen kultur, språket sitt og næringsveiene sine. I Nord-Amerika var det en krise av gigantiske proporsjoner da europeiske innvandrere og deres etterkommere så godt som utryddet bisonstammene på prærien. Bison var mange urfolks viktigste næring, og uten den kunne de ikke lenger skaffe seg mat, verktøy, klær og en rekke andre nødvendige ting som de brukte bison til.

I Norge har samene, særlig på Finnmarksvidda, vært avhengige av store arealer for reindrift. Samene har drevet reindrift i århundrer, og reindrift er knyttet ikke bare til økonomi og næring, men til kultur og levemåte. Reindriften i Nord har tradisjonelt vært under press, men er i dag til en viss grad beskyttet av lovverket. Dette gjelder imidlertid ikke overalt i landet, noe som har ført til konflikter mellom samiske reindrivere og norske myndigheter.

I Norge fikk samene formelt status som urfolk i 1990, gjennom at Norge godkjente ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Dette er en folkerettslig bindende konvensjon, og Norge er dermed forpliktet til å ivareta samenes rettigheter som urfolk. Disse rettighetene er knyttet til både språk og kultur og til landrettigheter. Landrettigheter er en viktig del av konvensjonen, blant annet fordi kultur, språk og levemåte er knyttet til land.

ILO står for International Labour Organization, og det er FNs internasjonale arbeidsorganisasjon. Hovedmålsettingen til ILO-konvensjon nr. 169 er å gi urfolk en lovfestet rett til å bevare sin identitet som folkegruppe, innad i staten der de bor. For eksempel har samiske barn i dag rett til både samiskundervisning (å lære seg samisk, om de ikke allerede kan det) og undervisning på samisk. At Norge ratifiserte ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter har vært viktig for samenes rettsstilling i Norge.

Reindrift

Et annet sentralt tema innenfor urfolks rettighetsvern er knyttet til vern av tradisjonelle næringsveier. Dette betyr at urfolk i størst mulig grad skal kunne ha mulighet til å livnære seg ved hjelp av tradisjonelle næringer. I Norge er dette gjerne knyttet til samisk reindrift. I praksis betyr dette at samiske reineiere har spesielle rettigheter når det gjelder reindrift i bestemte områder. For eksempel har samiske reineiere på Finnmarksvidda spesielle rettigheter til å drive reindrift her.

I Finnmark har den samiske befolkningen drevet med rein i mange hundre år, og reindriften er en del av samisk kultur, i tillegg til å være en viktig næringsvei. Men også andre steder enn på Finnmarksvidda har reindrift vært viktig. På Fosen i Trøndelag kjempet en liten gruppe sørsamiske reineiere inntil nylig mot utbyggingen av en vindpark som i praksis vil gjøre det umulig å fortsette reindrift i området. 

Storheia-saken

Det har i flere år vært planlagt en vindpark på Fosen, sør i Trøndelag. Storheia-parken skal etter planen bli Nordens største vindpark på land, noe som innebærer at vindparken vil dekke et svært stort landområde. På Fosen bor det sørsamer som har reindrift som sin tradisjonelle næringsvei, og sørsamene frykter at vindmølleparken er begynnelsen på slutten for reindrift på Fosen. I og med at reindrift er så tett knyttet til samisk kultur, er samene redde for at Storheia-prosjektet ikke bare betyr slutten for reindrift i området, men for en samisk kultur med lange historiske røtter knyttet til stedet. Samene på Fosen snakker sørsamisk, et språk som kun snakkes av mellom fem hundre og åtte hundre personer i verden. Unesco har betegnet språket som sterkt utrydningstruet.

Samene har gått rettens vei for å stanse utbyggingen, og planlegger å ta saken til Høyesterett etter å ha tapt i Frostating Lagmannsrett sommeren 2018.

Spørsmål til teksten:
  1. Hva menes med betegnelsen urfolk?
  2. Hvem er urfolk i Norge?
  3. Hva står ILO for?
  4. Hvorfor er reindrift viktig for mange norske samer?
  5. Hvor står Storheia-saken i dag? (søk på nett.)
 
Diskusjonsoppgaver:

Diskuter med en medelev:

  1. Hva betyr det når vi snakker om å verne urfolks rettigheter? Hvilke rettigheter er det snakk om?
  2. Med tanke på Storheia-saken – gjør Norge nok for å leve opp til ILO-konvensjonen? Hva mener dere? Hvilke ulike hensyn står opp mot hverandre?

 

Individuell oppgave: 

Les kronikken ”Vindkraft truer sørsamenes livsgrunnlag” fra 2017 i listen over lenker under. 

Hvilke argumenter legges fram i kronikken? Hvilke koblinger gjør forfatterne til historiske og internasjonale forhold?