Hopp til hovedinnhold
Politikk og makt

“Missing and murdered” i Canada – Vold, kjønn og folkemord

Pow-wow, en tradisjonell festival, i Vancouver, Canada. ChristiLaLiberte/iStock/Getty Images Plus

I mai 2019 kom det en kanadisk rapport som vakte stor oppsikt. Rapporten handlet om hvorfor så mange jenter og kvinner fra urbefolkningen forsvinner eller blir drept hvert år i Canada. Tallene for savnede og myrdete jenter og kvinner fra denne gruppa er uforholdsmessig høye, de er overrepresentert i statistikkene over savnede og myrdede kvinner i Canada.

I drapssakene viser det seg ofte at det er menn i jentenes eller kvinnenes omgangskrets som har drept dem. Dette er tilfellet også for andre myrdede kvinner verden over (også i Norge): det er nesten alltid en partner eller en tidligere partner som er ansvarlig. Slik sett kunne vi kanskje tenkt oss at rapporten først og fremst handler om såkalt “partnervold.”

Problemet med “murdered and missing Indigenous women and girls”, eller “MMIWG” er imidlertid en del av et større problem. For også gutter og menn fra urbefolkningen forsvinner og blir drept i høyere antall enn den øvrige kanadiske befolkningen – statistisk sett kommer urbefolkningen som helhet dårlig ut sammenlignet med andre kanadiere. Og dette kan knyttes til kanadisk historie, folkemord og menneskerettigheter.

Bakgrunn – kulturelt folkemord

I 2015 konkluderte den kanadisk Sannhets- og forsoningskommisjonen med at den kanadiske statens politikk overfor landets urbefolkning var kulturelt folkemord. At noe er et folkemord betyr at myndighetene (eller en tilsvarende institusjon) i et land har gått til angrep på en minoritet med mål om at denne minoriteten skal slutte å eksistere som gruppe. Det mest kjente folkemordet er tyske myndigheters massedrap på jøder under andre verdenskrig. Dette var et folkemord som hadde total, fysisk ødeleggelse som mål: Alle jødene i Europa skulle dø. Men det finnes andre typer folkemord også. Folkemord betyr nemlig ikke alltid at ofrene blir drept eller forsøkt drept. Et kulturelt folkemord har som mål å ødelegge språk, kultur og levemåte, ikke å drepe alle som tilhører en gruppe.

Samtidig som Canada utviklet seg til en stat på 1800-tallet, og stadig flere innvandrere kom til landet fra Europa, ble det iverksatt en politikk mot urbefolkningen som handlet om tvungen assimilasjon. Det betyr at landets mange ulike urbefolkninger skulle slutte å eksistere som egne grupper. For å oppnå dette, fjernet myndighetene urbefolkningsbarna fra familiene og sendte dem på skoler der de ikke fikk lov til å snakke sitt eget språk, kle seg i sine egne klær og praktisere skikkene de var vant med hjemmefra. Denne politikken kalles i dag kulturelt folkemord.

Når den kanadiske urbefolkningen i dag er overrepresentert i statistikkene over drapsoffer, mener mange at grunnen til at det er slik handler om den langvarige diskrimineringen av denne gruppa. Familier ble oppløst ved at barna ble tatt fra foreldrene, livsgrunnlag, språk og kultur ble systematisk forsøkt ødelagt i perioden med tvungen assimilasjon. Kanadiere med urbefolkningsbakgrunn er statistisk sett fattigere og har større helseproblemer enn andre kanadiere, og dette kan ikke forstås uten å se på det historiske forholdet mellom urbefolkningen(e) og staten. Til sammen bidrar dette til å gjøre urbefolkningen ekstra sårbar for vold – både som ofre og utøvere.

 

Oppgaver

Les teksten og artiklene det er lenket til og svar deretter på spørsmålene under.

1. Er det kun kvinnene fra urbefolkningen som er overrepresentert på statistikken over drapsoffer i Canada?

2. Hva er den historiske bakgrunnen for at akkurat urbefolkningen er så sårbare for vold?

3. Den kanadiske folkemordsforskeren Adam Jones er kritisk til at det nesten bare fokuseres på savnede og myrdede jenter og kvinner når vi vet at også menn fra urbefolkningen blir myrdet i uforholdsmessig høye antall (statistisk sett er det flere drapsoffer blant urbefolkningsmenn). Samtidig vet vi også at det er menn fra urbefolkningen som står bak de fleste drapene på både kvinner og menn fra urbefolkningen.

Diskuter fordeler og ulemper ved å skille ut kvinner og jenter som en egen offerkategori i undersøkelsene av vold mot/i urbefolkningen. Hva går vi glipp av med en slik tilnærming? Hva ville vi gått glipp av hvis vi hadde sett på vold mot urbefolkningen som én sak, uavhengig av kjønn? Diskuter med en medelev.

4. Mange mener at kanadiske myndigheter ikke bryr seg om at urfolkskvinner forsvinner eller blir myrdet. Med tanke på det du nå har lest, tror du dette stemmer? Og hvis det stemmer – hva kan være grunnen til det? Diskuter med en medelev.