Hopp til hovedinnhold
Politikk og makt

Realisme og idealisme i internasjonal politikk: Parisavtalen

Den amerikanske presidenten, Donald Trump, står på talerstolen i FN. UN Photo/Cia Pak

I 2015 ble en internasjonal klimaavtale inngått i Paris (du kan lese mer om avtalen i kapittel 22 i Politikk og makt). Målsetningen i avtalen er at den globale oppvarmingen skal holdes under +2 grader, aller helst under +1,5 grad. Selv om det fra ulikt hold ble hevdet at avtalen ikke gikk langt nok eller at den burde vært mer forpliktende, var dette et tegn på at stater var villige til å samarbeide om en felles byrde.

To år senere, i 2017, trakk President Trump USA ut av avtalen og hevdet blant annet at USA får dårligere handelsvilkår enn konkurrentene Kina på grunn av avtaleverket. For å forstå hvorfor USAs president tok denne avgjørelsen, kan det være nyttig å bruke teori fra boka. I kapittel 14 Internasjonal politikk – stater og strukturer (s. 220-223) kan du lese om hvordan det internasjonale systemet, med av stater med ulike ønsker og mål, har ulikt syn på hvordan de kan oppnå ønskene og målene sine. De såkalte realistene vil hevde at systemet er kjennetegnet av en kontinuerlig maktkamp mellom aktørene på en uregulert eller lovløs arena; den har tydelige anarkiske trekk. Derfor må stater hele tiden handle slik at de får mest mulig makt og innflytelse. På den andre siden står idealistene, også omtalt som liberalistene. Idealistene mener at stater har felles interesser, og at samarbeid og internasjonale avtaler vil skape stabilitet og forhindre framtidige konflikter.

Klima og miljø er et internasjonalt problemområde, og er derfor en del av utenrikspolitikken til statene. Alle stater og alle statsledere, inkludert USA og president Trump, har utenrikspolitiske mål. I en globalisert verden kan det være vanskelig å skille mellom innen- og utenrikspolitiske mål, men det finnes noen felles kjennetegn i utenrikspolitikken som bidrar til å opprettholde og forsterke egen suverenitet og kontroll over egen skjebne. Disse er sikkerhet, økonomi og velferd, prestisje og respekt, samt idealpolitikk (les s. 235-236).

Ved å kombinere teorien fra boka om realistene/idealistene og staters utenrikspolitiske mål, det du kan om Parisavtalen og det vedlagte klippet, skal du argumentere for og imot at USA trekker seg fra den internasjonale klimaavtalen.

 

Oppgave 1

Du er realist og ser på den internasjonale arena som anarkisk. Skriv et kort innlegg der du med utgangspunkt i USAs utenrikspolitiske mål forsvarer USAs beslutning om å trekke seg fra Parisavtalen.

 

Oppgave 2

Du er idealist (liberalist) og meiner at samarbeid er eneste mulige måten å nå klimapolitiske mål på. Skriv et kort innlegg der du kritiserer USAs beslutning om å trekke seg fra Parisavtalen. Bruk gjerne staters utenrikspolitiske mål for å begrunne argumentene dine.