Farleg å vere journalist

To menn i byen Yazd, Iran, ser på forsidene av avisene som er hengt opp på en vegg. Det finnes mange aviser i Iran, men mediene er underlagt streng sensur. BalkansCat/iStock/Getty Images Plus

'«Først tok de journalistene. Etter det vet vi ikke hva som skjedde.» Slik startar Anders Hofseth frå NRK sin kommentar om rolla media speler i den internasjonale politikken. I teksten vil du også finne fleire eksempel på at regimer gjer det både vanskeleg og farleg å vere journalist, i tillegg til å gjere det dei kan for å forhindre frie media frå å spreie informasjon ut til resten av verda. Finn ut kvifor ved å lese artikkelen og svare på spørsmåla nedanfor.

Oppgaver

1. Før journalisten Jamal Khashoggi vart myrda i Saudi-Arabias ambassade i Tyrkia skreiv han at han ynskja seg eit uavhengig internasjonalt forum for folk i den arabiske verda. Kvifor?
2. I 2018 vart 97 journalister drepne i teneste. Artikkelforfattaren skriv at ”det blir også stillere etter dem – ofte er nettopp det poenget”. Kva meiner han?
3. I artikkelen møter du den egyptiske journalisten Dahlia Kholaif. Korleis vurderer ho betydninga til internasjonal presse?
4. Den libanesisk-amerikanske redaktøren for Beirut report, Habib Battah, har eit anna syn. Korleis skiller det seg frå synet til Dahlia Kholaif?
5. Autoritære og totalitære regimer kneblar journalister for å få misbruke makta uforstyrra står det i artikkelen. Kva eksempel blir brukt for å belyse dette?
6. I mangelen på frie media kan illegale aviser bli eit alternativ. Kva konsekvensar kan dette få?
7. Internasjonale media blir skildra som eit vindauge mot verda som er viktig, også for folk i den vestlege delen av verda. Korleis blir dette grunngitt?